Isolasjonskalkulator — beregn isolasjonsmengder

Legg inn areal og isolasjonstykkelse og få arealet inkludert svinn, volumet i kubikkmeter og hvor mange pakker du bør bestille — med typisk pakkeinnhold ferdig utfylt for hver tykkelse.

%

5 % holder ofte for stenderfag — mer ved skråtak og vinkler.

Typisk verdi for valgt tykkelse — sjekk ditt fabrikat.

Antall pakker
20 stk.
à 2.7 m²
Areal inkl. svinn
52.5 m²
Volum
7.61 m³

Pakkeinnholdet gjelder typiske isolasjonsplater i 560/565 mm bredde og varierer mellom fabrikater og lambdaklasser — sjekk alltid produktarket før bestilling.

Beregningen er et anslag og erstatter ikke prosjektering eller leverandørens anvisninger. Kontroller alltid mot prosjektmaterialet, produktdatablader og gjeldende regelverk.

Slik anslår du isolasjonsmengden

Kjerneberegningen er enkel: mål arealet som skal isoleres, legg til en svinnmargin og del på pakkeinnholdet i m². For rette bindingsverksvegger holder det ofte med 5 % svinn, siden platene er tilpasset senteravstanden og klemmes på plass uten kapping — for skråtak, vinkler og mange gjennomføringer bør du regne 10 % eller mer.

Pakkeinnholdet faller raskt med tykkelsen: en pakke 45 mm plater dekker nesten 9 m², mens en pakke 220 mm så vidt når 2 m². Kalkulatoren foreslår en typisk verdi for hver tykkelse, men innholdet varierer mellom produsenter og lambdaklasser — sjekk alltid mot produktdatabladet før du bestiller.

Valg av bredde, lambdaklasse og tykkelse

Isolasjonsplater til bindingsverk selges i bredder tilpasset senteravstanden — for eksempel 565 mm plater til c/c 600 — slik at platen spenner ut mot stenderne og fyller feltet helt. Den passformen betyr mye: spalter på bare noen få prosent av arealet kan gi målbart dårligere varmeisolasjon. Lambdaklassen (33, 35, 37 eller 39) forteller hvor godt materialet isolerer: lavere er bedre. Klasse 37 er arbeidshesten i bindingsverksvegger, mens klasse 33 gjør nytte for seg der plassen er knapp og hver millimeter teller, for eksempel i rehabilitering der veggen ikke kan bli tykkere.

Hvor mye isolasjon bygget trenger styres av klima og energikrav, ikke av én enkelt konstruksjon. Som grove referanseverdier for nybygg i kaldt klima: yttervegger ender ofte rundt 200–300 mm totalt og loftsgulv på 400–500 mm. Ved etterisolering er loftet nesten alltid den beste investeringen — stort areal, lett tilgang og størst temperaturforskjell. Pass bare på at lufting og dampsperre håndteres riktig, så fukt ikke stenges inne.

Ofte stilte spørsmål

Hvor mange kvadratmeter isolasjon er det i en pakke?
Det avhenger av tykkelsen — jo tykkere plate, desto færre m² per pakke. Typiske verdier: 45 mm ≈ 8,7 m², 70 mm ≈ 5,6 m², 95 mm ≈ 4,1 m², 120 mm ≈ 3,3 m², 145 mm ≈ 2,7 m², 170 mm ≈ 2,3 m², 195 mm ≈ 2,0 m² og 220 mm ≈ 1,8 m² per pakke. Sjekk alltid ditt merke — innholdet varierer.
Hva betyr lambdaklasse 33, 35, 37 og 39?
Tallet er varmekonduktiviteten i mW/(m·K): klasse 33 leder mindre varme enn klasse 37 og isolerer omtrent 11 % bedre ved samme tykkelse. Med klasse 33 kan du nå samme U-verdi med en tynnere konstruksjon — men platene koster mer per m², så det er som regel en avveining mellom veggtykkelse og pris.
Hvilken svinnmargin bør jeg bruke for isolasjon?
For rette bindingsverksvegger holder det ofte med 5 %, siden platene er tilpasset senteravstanden og klemmes på plass uten kapping. For skråtak, skjeve vegger og områder med mange gjennomføringer bør du regne 10 % eller mer.
Hvor tykk bør isolasjonen i vegg og loft være?
Det avhenger av klima og gjeldende energikrav. I kaldt klima har godt isolerte yttervegger i nybygg ofte rundt 200–300 mm isolasjon totalt, og loftsgulv 400–500 mm — loftet er som regel det mest lønnsomme stedet å isolere siden varm luft stiger. Nøyaktige tykkelser kommer fra byggets energiberegning.
Steinull eller glassull — hva bør jeg velge?
Begge isolerer like godt ved samme lambdaklasse. Steinull tåler høyere temperaturer, demper lyd litt bedre i tunge konstruksjoner og er stivere. Glassull er lettere, komprimeres hardere i pakkene (mindre transportvolum) og er ofte billigere per m². Brannklassifiserte konstruksjoner krever ofte steinull — følg konstruksjonens godkjenningsdokumenter.

Å regne er bra — å finne svarene i dokumentene er bedre

I Planium stiller du spørsmålet direkte til byggedokumentene dine: AI-agenten søker i tegninger, beskrivelser og referater og svarer med kildehenvisning.