U-verdikalkulator — varmetap gjennom veggen din

Hvert lag får en varmemotstand R = d/λ, der d er tykkelsen i meter og λ er materialets varmekonduktivitet i W/mK. Et luftsjikt regnes som en fast motstand på cirka 0,18 m²K/W uavhengig av tykkelse. Til summen av lagene legger du overgangsmotstandene: Rsi = 0,13 på innsiden og Rse = 0,04 på utsiden. U-verdien er så 1 delt på samlet motstand: U = 1/Rtot.

Eksempel: 22 mm trekledning + 195 mm mineralull + 13 mm gipsplate gir Rtot = 0,13 + 0,16 + 5,27 + 0,05 + 0,04 ≈ 5,65 m²K/W, altså U ≈ 0,18 W/m²K — før korreksjon for stendere.

Beregningen over forutsetter et homogent snitt rett gjennom isolasjonen. I en reell bindingsverksvegg brytes isolasjonen av stendere med nesten fire ganger så høy konduktivitet, og praktisk lambdaverdi i den ferdige konstruksjonen er ofte litt dårligere enn databladet. Som grov regel hever en normal treandel U-verdien med 10–25 %. Forskriftsmessige energiberegninger bruker derfor korrigerte metoder — som NS-EN ISO 6946 — som tar hensyn til stendere, kuldebroer og luftede sjikt.

For å redusere stendertapet kan du bygge med kryssende lag (for eksempel horisontal påforing innenfor hovedstenderne) eller legge et gjennomgående isolasjonssjikt utenpå bindingsverket. Som referanse ligger nybyggnivåer i kaldt klima rundt 0,18 W/m²K for yttervegger, 0,13 for tak og 0,15 for gulv — og ved rehabilitering slår hver forbedring av U-verdien rett inn i oppvarmingsbehovet.